Guides

Spiselige gresskar

De fleste spiselige gresskar smaker og oppfører seg veldig forskjellig når du bruker dem på kjøkkenet. Hokkaido, moskusgresskar som for eksempel butternut, spaghetti-gresskar og de klassiske halloween-typene kan alle spises, mens pyntegresskar ikke bør spises. Det er særlig konsistensen på kjøttet, smaken og hvor lenge frukten kan lagres som skiller de ulike typene.

Nedenfor går vi gjennom de ulike variantene, slik at du kan velge de spiselige gresskarene som passer best til ditt bruk.

Oversikt over de spiselige typene

Før vi dykker ned i detaljene, får du her et raskt overblikk. Skalltykkelsen er ofte en god pekepinn – de hardeste skallene skjuler gjerne det mest faste kjøttet og gir lengst holdbarhet.

Hokkaido: Fast, tørt kjøtt og spiselig skall. Den mest allsidige i matlagingen.
Moskusgresskar, for eksempel butternut: Fast og søtt kjøtt med lite svinn. Skallet skrelles bort.
Spaghetti-gresskar: Kjøttet blir til lange tråder etter steking. Ofte brukt som grønnsaksbase.
Halloween-typer: Store og oransje, med mildt og vannholdig kjøtt. Perfekte til utskjæring.
Kjempegresskar: Dyrkes for størrelse. Kjøttet er vannrikt og egner seg dårlig til mat.

Hokkaido

Hokkaido er gjerne favoritten for mange. Fruktene blir 1–2 kg, kjøttet er fast, tørt og intenst oransje eller grønt, og smaken har et mildt nøttepreg.

Den store fordelen er at skallet kan spises sammen med kjøttet. Det blir mykt under steking, så du slipper å skrelle frukten – det sparer deg for mye jobb! Hokkaido er også den typen som lagres best; et modent gresskar holder seg ofte 3–4 måneder, og under stabile forhold faktisk opp mot et halvt år.

Hokkaido passer til det meste: ovnsbakt som båter, i suppe, gryter eller revet i bakverk. Har du lyst til å dyrke selv, finner du hele prosessen i vår guide til dyrking av hokkaido-gresskar her.

Moskusgresskar og butternut

Moskusgresskar er gruppen som har det mest faste og søteste kjøttet, og butternut er den mest kjente varianten. Fruktene er pæreformede med en lys, beige farge, og det er mye kjøtt i forhold til det lille hulrommet med frø, så lite går til spille.

Skallet bør alltid skrelles, da det ikke blir mørt ved steking. Kjøttet er derimot jevnt, lett å skjære i biter, og derfor er butternut en av de enkleste gresskarsortene å jobbe med. Smaken er mildt søt og passer perfekt i supper, mos og ovnsretter. Holdbarheten pleier å være 2–4 måneder.

Moskusgresskar krever lengst modningstid og trenger mye varme sammenlignet med de andre typene, så det lønner seg å gi disse lengst mulig vekstsesong. Les mer om metoden i vår guide til dyrking av moskusgresskar her.

Spaghetti-gresskar

Spaghetti-gresskar er uten tvil den mest spesielle av de spiselige gresskarene. Fruktene er avlange og lysegule, og kjøttet deles opp i lange, fine fibre. Når du baker frukten og skraper ut kjøttet med en gaffel, løsner det i tråder som likner spaghetti.

Smaken er mild og litt nøtteaktig. Trådene brukes ofte som grunnlag for saus eller i salater. Holdbarheten er ofte 2–3 måneder. Det viktigste med spaghetti-gresskar er å treffe riktig høstetidspunkt – blir frukten tatt for tidlig, blir kjøttet tett og sammenhengende istedenfor trådet. Du finner mer om dette i vår guide til dyrking av spaghetti-gresskar her.

Halloween-gresskar og de store oransje sortene

De klassiske store, oransje gresskarene – som Jack O'Lantern – kan spises, men de er først og fremst avlet frem for å skjæres ut. Kjøttet er tynnere, mer vannholdig og mildere i smaken enn hos hokkaido og butternut, og hulrommet i midten er stort.

Du kan bruke dem i matlaging, men de egner seg best til retter der kjøttet skal kokas eller moses, som for eksempel suppe. Holdbarheten er litt kortere, ofte 1–3 måneder på grunn av det høye vanninnholdet. Er gresskaret først åpnet eller delt for dekorasjon, varer det bare noen få dager.

Kjernene er derimot veldig gode! Skyll dem, tørk av og röst i ovn med litt olje og salt – da får du brukt mest mulig av frukten, selv om kjøttet blir til pynt.

Kjempegresskar

Kjempegresskar, som Atlantic Giant, dyrkes for størrelseens skyld. Fruktene kan bli enorme, og planten bør kun ha en frukt hvis du vil oppnå størst mulig resultat.

Kjøttet kan spises, men er som regel både tynt, vannrikt og uten mye smak, og holdbarheten er kort. Velg derfor kun denne typen om målet er stort gresskar til pynt eller konkurranse, ikke til mat.

Hvilke gresskar bør du ikke spise?

Pyntegresskar er ikke spiselige. De inneholder cucurbitacin, et bitterstoff som finnes naturlig i gresskarfamilien. Dette stoffet forsvinner ikke ved koking eller steking – du kan ikke "få det bort" ved tilberedning.

Regelen du alltid bør følge:

Smak alltid på et lite, rått stykke før du tilbereder større mengder.
Kjenner du bittersmak, spytt ut og kast hele frukten.
Prøv aldri å koke, steke eller krydre bort bitterheten.
Ikke ta frø fra egne matgresskar hvis du har dyrket pyntegresskar i nærheten, fordi sortene kan krysspollinere.

Bitter smak kan i sjeldne tilfeller også forekomme hos spiselige gresskar, typisk hvis frøene stammer fra en krysspollinert plante. Derfor er smakstesten alltid nyttig, uansett sort.

Har du lyst til å dyrke pyntegresskar for dekorasjon, har vi samlet de beste tipsene i vår guide til dyrking av pyntegresskar her.

Slik velger du gresskartype etter bruk

Hvis du tar utgangspunkt i hva du vil bruke gresskaret til, blir valget ofte enklere:

Hvis du vil slippe å skrelle: velg hokkaido – skallet kan spises.
Leter du etter søtest mulig kjøtt: velg et moskusgresskar som for eksempel butternut.
Ønsker du noe annerledes: velg spaghetti-gresskar.
Vil du skjære ut gresskaret: velg et stort oransje halloween-gresskar.
Vil du lagre høsten lengst mulig: gå for hokkaido eller et moskusgresskar.
Har du liten plass: velg hokkaido eller spaghetti-gresskar, som du kan lede opp etter espalier.

Har du muligheten, er det aller mest å hente ved å dyrke flere forskjellige typer. Da har du både noe som kan lagres, noe til utskjæring og noe spennende å prøve på kjøkkenet.

Vil du vite mer om gresskar?

Uansett hvilken sort du velger, er det mye likt når man skal så, dyrke og ta vare på gresskar. Forskjellene ligger først og fremst i varmebehov, lengde på vekstsesong og når fruktene er modne for innhøsting.

Les mer om såing, dyrking og stell av gresskar i vår guide til dyrking av gresskar her.

Er du nysgjerrig på mer om pleie og stell av gresskar, kan disse guidene også være nyttige:

Om du trenger nye frø til neste sesong, finner du et utvalg økologiske og smakfulle gresskarfrø her.