Guides

Pastinakk sykdommer

Pastinakk er en robust og nøysom rotgrønnsak, men det finnes likevel noen pastinakk sykdommer du bør være oppmerksom på. Pastinakkskurv, hjerteråte (bor-mangel) og angrep fra gulrotflue er blant de vanligste utfordringene, mens soppsykdommer som meldugg ofte angriper bladverket sent på sesongen.

Hvorfor oppstår sykdom på pastinakk?

Sykdom på pastinakk og angrep av skadegjørere oppstår sjelden tilfeldig. Ofte har det sammenheng med dyrkingsforholdene. Balanse mellom fuktighet, luft, vann og næring er avgjørende. Står pastinakken for tett, i tørr jord eller i jord med mye nitrogen, øker risikoen for at plantene blir svake og mottakelige.

Pastinakk tilhører skjermplantefamilien (Apiaceae), og den deler mange sykdommer og skadedyr med andre grønnsaker i samme slekt, som gulrot, persillerot og selleri. Derfor er vekstskifte ekstra viktig – du bør ikke dyrke pastinakk eller andre skjermplanter på samme sted fra år til år.

Pastinakkskurv

Pastinakkskurv (forårsaket av soppen Itersonilia pastinacae) er en av de mest spesifikke pastinakk sykdommer. Den gir mørke, innsunkne flekker på toppen av pastinakkroten, ofte med en oransje eller rustfarget kant. Flekkene kan bli flere centimeter store og gjør røttene uegnet for lagring, men som regel kan de fortsatt skjæres rene og brukes med en gang.

Slik forebygger du pastinakkskurv:

Ha et vekstskifte på 3-4 år, og ikke dyrk pastinakk eller andre skjermplanter på samme sted
Sørg for god drenering i bedet, siden soppen trives i våt jord
Hold pH i jorda rundt 6,5-7, da sur jord fremmer soppen
Tilfør godt kompostert materiale, unngå fersk husdyrgjødsel
Fjern planter og blader som er angrepet og kast dem i restavfallet, ikke på komposten

Hjerteråte og bor-mangel hos pastinakk

Hjerteråte viser seg som brune, bløte partier midt i toppen av pastinakken – resten av roten kan ofte se sunn ut. Den oppstår når planten får for lite bor, og sees oftest på lett, sandholdig jord, i jord med høy pH eller etter tørrperioder hvor planten ikke har fått tatt opp det lille som finnes av bor i jorda.

Slik forebygger du hjerteråte:

Vann jevnt gjennom sesongen, slik at røttene klarer å ta opp næringsstoffene
Tilfør godt kompostert organisk materiale, det inneholder små mengder bor naturlig
Få en jordprøve analysert hvis du år etter år får problemer med hjerteråte
Hold pH på 6,5-7 slik at planten får best mulig tilgang til bor

Oppdager du hjerteråte ved innhøsting, skjær vekk det råtne partiet. Resten av roten kan ofte brukes som normalt, så lenge det ikke er vond lukt eller bløte flekker lenger ned.

Gulrotflue i pastinakk

Gulrotflue (Chamaepsila rosae) går også på pastinakk og andre skjermplanter, og larvene gnager brunrøde ganger inne i roten. Det er ofte først ved høsting du ser skaden, og store angrep kan ødelegge store deler av avlingen.

Gulrotflue har 2-3 generasjoner i løpet av sommeren. Første sverming er vanligvis fra midten av mai og inn i juni, og den andre skjer som regel i juli–august.

Slik forebygger du gulrotflue:

Dekk bedet med insektnett eller fiberduk fra såing og fram til innhøsting
Dyrk pastinakk på åpne, vindutsatte steder og hold avstand til høy vegetasjon
Unngå å bruke fersk gjødsel – lukten tiltrekker flua
Fjern alt planteavfall etter tynning og trykk jorda godt til rundt gjenværende planter
Ha et vekstskifte på minst 4-5 år, gulrotflue kan overvintre i jorda som larve eller puppe

Du kan lese mer om biologi og forebygging av gulrotflue her – det gjelder også for pastinakk.

Bladlus og snegler på pastinakk

Bladlus kan kolonisere pastinakken og suge plantesaften fra undersiden av bladene. De etterlater seg klebrig honningdugg, som kan føre til sopp og trekker til seg maur. Kraftige angrep svekker ofte planten betydelig. Snegler elsker små pastinakkplanter, og kan i verste fall spise opp en hel rad i løpet av én natt.

Slik forebygger og fjerner du bladlus og snegler:

Spyl bladlusene av med en hard vannstråle
Tiltrekk marihøner og blomsterfluer ved å dyrke blomster som ringblomst i nærheten
Plukk snegler for hånd om kvelden eller tidlig om morgenen
Bruk vår sneglefelle eller legg kobbertape rundt bedet
Ved store problemer, se også flere løsninger blant våre produkter innen insektfri

Meldugg og soppsykdommer på pastinakkblader

Utover sensommeren kan pastinakk få angrep av ekte meldugg, som ses som et hvitt, melaktig belegg på oversiden av bladene. Dette skader sjelden selve roten fordi høsten nærmer seg uansett, men kraftige angrep kan stoppe veksten og gi noe lavere avling.

Slik forebygger du meldugg:

Gi god plass mellom plantene – tynn ut slik at det blir god luftsirkulasjon
Vann direkte i jorda, ikke over bladverket
Vann tidlig på dagen slik at eventuelt våte blader rekker å tørke før kvelden
Unngå overgjødsling med nitrogen som gir myke, mottakelige blader
Fjern de bladene som er hardest angrepet for å hindre spredning

Falsk meldugg kan også forekomme, og vises gjerne som lyse flekker på oversiden av bladene og et gråaktig belegg på undersiden. Forebygging er den samme: god lufting, jevn vanning i jorda, og vekstskifte.

Forebygging som fungerer

De fleste pastinakk sykdommer og skadegjørere kan forebygges med noen enkle tiltak i kjøkkenhagen:

Vekstskifte: Ikke dyrk pastinakk eller andre skjermplanter på samme sted før etter 3–4 år
God avstand: 8–15 cm mellom hver rot gir bedre luftsirkulasjon
Jevn vanning og næring: Stressede planter er mer utsatte for sykdom og skade
Insektnett: Insektnett beskytter effektivt mot gulrotflue
God opprydding: Fjern visne blader og planterester etter sesongen

Husk at bløte, overgødede pastinakker er mye mer sårbare, både for sopp og skadedyr. En av de viktigste forebyggende grepene er derfor å holde igjen på gjødselmengden.

Vil du lese mer om pastinakk?

God forebygging mot sykdom på pastinakk og skadedyr starter allerede når du planlegger dyrkingen. Vil du lese mer, har vi flere guider som kan være interessante for deg:

Og mangler du frø til neste sesong, har vi et utvalg økologiske og robuste pastinakkfrø her.