Sopp er levende organismer som verken er planter eller dyr, men hører til sitt eget rike. De kan ikke lage sin egen næring ved hjelp av sollys, slik planter gjør, og lever i stedet av å bryte ned og ta opp næring fra annet organisk materiale. Den soppen du ser på skogbunnen eller på tallerkenen, er bare en liten del av hele organismen.
Sopp finnes nesten overalt, i jorda, i dødt tre, i lufta og på kjøkkenet. Gjær, som får brød til å heve seg, er en sopp, og det samme er muggen som gir blåmuggost fargen sin.
Sopp ble lenge regnet som planter, fordi de står stille og vokser opp av jorda. I dag vet man at de faktisk er nærmere beslektet med dyr. Celleveggene deres består av kitin, det samme stoffet som i insekters skall, og i likhet med dyr må de hente næringen sin fra andre organismer.
Slik er en sopp bygget opp
Det meste av en sopp kan du ikke se. Den egentlige soppen er et nettverk av tynne tråder som kalles hyfer, og som til sammen danner myceliet. Myceliet vokser gjennom jord, tre eller blader og kan bre seg over store områder mens det tar opp næring.
Når forholdene er riktige, typisk når det er fuktig og temperaturen passer, samler myceliet seg og skyter opp et fruktlegeme. Det er fruktlegemet vi kaller en sopp, og oppgaven er å spre sporer, som er soppens svar på frø. Sporene sitter ulike steder alt etter soppen:
- På lameller, som er tynne blader under hatten, f.eks. hos sjampinjong og østerssopp
- I porer, som ligner en svamp under hatten, f.eks. hos steinsopp
- På myke pigger, f.eks. hos piggsopp, som har fått navnet sitt etter dem
Sporene er så små at de spres med vinden, og lander de et sted med næring og fukt, kan de vokse til et nytt mycelium.
Hva lever sopp av?
Sopp har ikke bladgrønt og må derfor hente næringen sin utenfra. Det gjør de ved å skille ut stoffer som bryter ned materialet rundt dem, slik at de kan ta opp næringen gjennom hyfene. Sopp kan grovt deles i tre grupper etter hva de lever av.
Nedbrytere
Mange sopper lever av dødt organisk materiale som veltede trær, nedfalne blader og planterester. De er naturens oppryddingslag og en viktig grunn til at skogbunnen ikke hoper seg opp med gamle blader og greiner. Det er også de som jobber i komposten din. Østerssopp, shiitake og sjampinjong hører til denne gruppen, og det er derfor de kan dyrkes på tre, halm eller korn.
Sopp som lever sammen med planter
Andre sopper lever i et samarbeid med trærs og planters røtter, som kalles mykorrhiza. Soppen hjelper planten med å ta opp vann og næring fra jorda, og til gjengjeld får den sukker som planten har laget ved hjelp av sollys. De aller fleste planter inngår i et slikt samarbeid. Kantarell og steinsopp hører til her, og fordi de trenger et levende tre, kan de ikke dyrkes i en pose.
Snyltere
Noen sopper lever av levende planter eller dyr og svekker dem underveis. I hagen kjenner mange dem i forbindelse med ulike plantesykdommer, f.eks. meldugg på agurker, som viser seg som et hvitt, melaktig lag på bladene.
Fra mycelium til sopp på kjøkkenbenken
Når du dyrker sopp i et av våre soppkit, er det faktisk prosessen over du følger. Myceliet har allerede vokst seg gjennom en blanding av tre og korn i dyrkingsposen, og når du åpner den og gir luft og fukt, skyter soppene opp. Les mye mer om hvordan du kommer i gang i guiden vår til soppdyrking her.
Vil du lese mer om sopp, kan de andre guidene våre også være relevante for deg:
Og har du lyst til å se myceliet jobbe med dine egne øyne, kan du starte med et kit med østerssopp eller se på alle soppkitene våre under dyrk selv sopp her.
