Guides

Mais sykdommer

De vanligste problemene med mais skyldes gjerne maisot, fugl, snegler og bladlus – og halvtomme kolber fra dårlig bestøvning. I denne guiden får du oversikt over hvordan du kjenner igjen ulike mais sykdommer, og hva du kan gjøre for å forebygge både skadedyr i mais og sykdommer.

Hvorfor oppstår sykdommer i mais?

Sykdommer og skadedyr i mais kommer sjelden helt tilfeldig. De er som regel nært knyttet til vekstforholdene. Varme, fuktighet, næring og jordkvalitet må være i balanse. Maisplanter som står for tett, i våt jord eller får ujevn vanning, blir raskt sårbare for angrep.

En frisk maisplante tåler mye. Det er den stressede, svake planten som får problemer. Vil du vite mer, kan du lese om vanning av mais her og gjødsling av mais her.

Maisot (Ustilago maydis/Mycosarcoma maydis)

Maisot er kanskje den mest kjente av alle mais sykdommer. Soppen har nylig endret navn, og kalles nå også Mycosarcoma maydis. Den gir store, grå eller svarte svulster på kolber, stilker og blader. Inni er svulstene fulle av sort sporepulver som sprer soppen videre når de sprekker.

Soppen kommer gjerne inn i planten via sår etter vind, hagl eller ved uhell under luking og stell. Planter som har vært utsatt for tørkestress, rammes lettere. Sporene kan overleve flere år i jord og gamle planterester.

Slik forebygger du maisot:

Fjern angrepne deler straks og kast dem i søpla – aldri på komposten.
Unngå å skade plantene under luking og annet stell.
Bruk vekstskifte, så mais ikke dyrkes på samme sted år etter år.
Sørg for jevn vanning, da tørkestress øker risikoen.

Bladflekker og andre soppsykdommer i mais

Bladflekker i mais viser seg som små, langstrakte, brune eller grå flekker på bladene. Etter hvert vokser flekkene til og kan føre til at bladene visner nedenfra. Soppen spres i varmt og fuktig vær, og overlever i planterester i jorden. Forebygge gjør du som ved maisot: fjern angrepne blader, unngå vanning rett over plantene, og gi god avstand mellom radene.

Fusarium og kolbesopp ses som rødlige, rosa eller hvite muggbelegg på kolbene. Dette skjer særlig i fuktige og våte somre. Angrepet starter ofte i noen få kjerner og kan spre seg, slik at større deler av kolben blir misfarget og myk. I tillegg til å senke kvaliteten, kan enkelte Fusarium-arter danne giftstoffer (mykotoksiner) som gjør kolben uegnet både til mat og fôr. Angrepne kolber bør derfor alltid kastes og skal verken spises eller brukes til frø.

Skadedyr i mais

Fugl

Kråker, stær og andre fugler er blant de største skadedyr i mais. De kan dra opp nyspirte planter for å spise det oppbløtte frøet, og hakke hull i modne kolber slik at sopp lett får fotfeste. Angrep synes tydelig som opptrukne planter eller kolber med istykkerrevet skall i toppen.

Slik forebygger du skade fra fugl:

Dekk såbedet med fuglenett de første ukene etter såing.
Sett opp pinner med bånd eller reflekser i bedet for å skremme bort fuglene.
Forkultiver mais inne, slik at du kan plante ut større planter som er mindre fristende for fugl.

Snegler

Snegler elsker unge maisplanter og kan rasere en rad over natten. Tegn på snegler er hull i bladene og sølvfargede slimspor.

Slik forebygger du snegler:

Plukk snegler for hånd på kvelden eller tidlig morgen.
Bruk vår sneglefelle eller legg kobbertape rundt bedet.
Hold området ryddig for avfall, planker og gjemmesteder.

Bladlus i mais

Små, grønne eller svarte insekter som samler seg i kolonier på unge skudd og under bladene. De suger plantesaft og etterlater klebrig honningdugg, som tiltrekker sopp og maur. Kraftige angrep kan svekke maisen og gi lavere avling.

Spyl dem vekk med en kraftig vannstråle.
Tiltrekk marihøner og blomsterfluer ved å dyrke f.eks. ringblomst og agurkurt i nærheten.
Ved store angrep kan du titte på løsninger under våre produkter for insektfri.

Maisborer (halvmøll)

Maisborer, eller maishalvmøll (Ostrinia nubilalis), er et utbredt skadedyr i mais. Larvene borer seg inn i stilk og kolbe og lager ganger. Angrep kjennetegnes med små hull og brunt boremel ved inngangene, og stilker som kan knekke ved mye angrep og vind.

Larvene overvintrer inne i gamle maisstilkene, og voksne møll svermer utover forsommeren og legger egg på maisplantene kort tid etter. Eggene klekkes etter noen uker, og larvene borer seg inn.

Slik forebygger du maishalvmøll:

Fjern og destruer gamle maisstilker om høsten eller tidlig vår, så larvene ikke overvintrer i åkeren.
Unngå å dyrke mais på samme sted flere år på rad.
Er angrepet lokalt, skjær vekk angrepne deler og kast dem i restavfallet – ikke på komposten.

Halvtomme kolber og manglende bestøvning

Ingen sykdom, men det vanligste problemet for mange hobbydyrkere er kolber som bare er delvis fylt med kjerner. Dette skyldes nesten alltid dårlig bestøvning. Mais bestøves av vind, og pollenet fra toppen må treffe silketrådene på kolben – hver silke fører til én kjerne.

Står maisen i én rad eller for spredt, blåser mye av pollenet bort og få kjerner blir bestøvet. Derfor bør mais alltid dyrkes i en firkant på minimum 4 x 4 planter.